Get well soon, Cisco!

Cisco en varm sommerdag for noen år siden.

Forrige uke oppdaget vi en knyttneve-stor kul/byll på skulderen til Cisco og den verket. Det var et stort sjokk å plutselig oppdage den enorme kulen bare over natten. Bare få dager i forveien vasket jeg og gredde han. Da var jeg over hele kroppen hans og merket ingenting til kulen. Det sier seg jo selv at når man finner en slik kul, må man til dyrlegen. Som sagt, så gjort.

Cisco i narkose hele dagen og dyrlegene undersøker hva det er. Kraftig inflamasjon er det eneste de kan si oss. Han får smertestillende, betennelsesdempende og antibiotika og beskjed om å komme tilbake over helgen.
Cisco tropper tappert opp hos dyrlegen mandag denne uken, klare for en ny runde med drenering av kulen, som så absolutt ikke er borte. Men vi kan vel kanskje si at den har redusert med 1/3.

Vi krysser fngrene mens vi fortsetter på medisinene og avventer dyrlegen en uke.
Håpet er at den går tilbake av seg selv og at den ikke må opereres bort, eller gud forby er en kreftsvulst.

Cisco blir groggy av narkosen, selvfølgelig. Men jeg har ikke sett på maken til tålmodig og tapper hund. Han er verdens beste venn, og det er nettopp derfor det smerter å la tankene sveipe innom det værst tenkelige. Selv om man må innse at han er 12 år gammel.

Må legge til at han ikke skal være i live på mine premisser, men på sine egne.